Familieforøkelse og CERT nr 2 !

Hele 3 fikk CERT, Kari nr 1, Finn Hugo nr 2 og Mynta nr 3 !

På søndag startet Mynta og jeg i A spor, som res i CERT og 588 poeng ! Er superfornøyd og vi fikk 10 i felt !!! Herregud så glad jeg ble !! Nå har vi tatt vinterferie, dropper å dra til Sandnes. Tror jeg fin avslutning på sesongen med 2 cert etterhverandre, og jeg kjenner motivasjonen ikke er tilstedet nå, med mørke kvelder og kulde snart. Dessuten er det nå tid for helt andre ting, nemlig Winna ! Hentet henne i Tromsø, på mandag. ENDELG ! Flyturen gikk som det går når man tar en valp fra kjente omgivelser men hun sovnet fort og sov nesten helt tiden. Glad jeg endelig var hjemme, jeg var mer sliten enn henne. Tiden her har gått over all forventning, og Laischa syns det er så stas med en sånn liten en. Mynta er jo allttid snill, så det visste jeg jo ikke var noe problem. Winna er er solid valp, men beina godt plantet i bakken. Super sosial, nyskjerrig, leken, og har god avknapp. Hun er ei lita klatremus og alt som går “oppover” skal klatres på. I heisen på G.moen og de glatte gulvene der, gikk hun som hun aldri hadde gjort annet. Blir spennende å bli kjent med henne og begynne treningen. Hun er en selvstendig dame, men veldig opptatt av meg alikevell.

 

Laischa går det bra med men jeg merker hun har sine dager. Noen dager er hun helt normal mens andre dager er hun mer sliten.

Trening i regn

for de aller fleste, oss inludert Mynta klarer t.o.m å krype på grisevått underlag !! ja for hva annet blir hun vandt med i dette østlandsdrittværet….. Treningene går bra, men jeg må passe på henne som en hauk i sporet, hun gjør alle mulig varianter for å sette opp farten, og ta snarveier. Hun er ingen enkel sporhund, men hun VIL og har driftene i orden og da er det greit å trene vanskelige spor, så hun ikke blir nonchelant. Laischa får trene så mye hun vil, i allefall nesten Hun går spor 4-6 ganger i uken, men kun spor som utfordrer henne mentalt ikke fysisk. Og lp noen ganger i uken. Det må bare være sånn, hun blir sliten og jeg ser på henne at hun har bedre dager enn andre, men trener hun ikke blir hun helt vill og rampete, så noe må hun gjøre. Hun er lykkelig når hun er sliten

Nå er det 6 dager til jeg henter Winna. Politiet var oppe og testet kullet i dag, og hun gjorde en bra test. -om noe for selvstendig for politiets smak. Og jada, selvfølgelig får jeg en sånn en… Meg liker ikke hverken veike eller uselvstendige hunder, så dette passer meg fint Og selvfølgelig er hun sosiet, åpen og tilgjengelig. Dominant og trygg, og nyskjerrig. så da får vi se hva jeg klarer å få ut av henne NOE klarer jeg sikkert å ødelegge )

Mynta og jeg har kommet med på A spor i Nannestad så da skal vi gå der. Om jeg drar til Sviland i oktober, får vi se. Det er litt annerledes med valp i huset, jeg har nok ikke nok energi til å dra helt dit. Det blir jo noen søvnløse netter fremover og jeg kommer meg ikke så fort til hektene igjen. Vi får se

Trening,kontroll og valpetitting

Mye mental jobbing om dagen. Var nervøs for Laischas kontroll på Jeløya forrige uke, men man må jo bare gjennom slike ting. Kontrollen viste det vi visste fra før men hun har på ingen måte kardiomyopati. Og når hun vil få det, aner ingen. Det kan gå år. Men hun har atriflimmer og “summen” (ikke kan trenes) er lik. Hun får gå endel spor på gress og grus, og lydighet, da får hun ut litt mental energi. Ellers styrer hun turer og rideturene selv. Hun har sluttet og stikke av, og jeg klarer å stoppe henne på alle dyr nå.  Det er morro å få spor med henne, bedre sporhund tror jeg aldri jeg får igjen….

Mynta trenes nå og da, og det går bra, Ikke noe store nyheter hverken den ene eller andre veien.

Ellers har jeg vært å sett på, og nå bestemt meg, for å få en hund til. Denne gangen blir det ei lite schæfer frøken. Hun skal hete Winna, og kommer hjem 26.sept, fra Tromsø. Det er litt rart å tenke på at jeg skal ha schæfer igjen, men har ikke funnet den helt store aussiekombinasjonen. Vet det skal gjøres noe “bra” neste år eller året etter, men jeg venter ikke så lenge. Innen Winna kan starte i noe, er Mynta 9 år, og da har vel også hun pensjonert seg (ikke om hun selv får bestemme da ) Det er godt når avgjørelsen er tatt, og det gleder et trist hjerte at hun skal komme til meg

Sprek Laischa

på tur om dagen ! Hun er jo ikke som Laischaer skal være men tatt i betraktning at hun har hatt lite energi og litt pjusk en stund, har hun hatt en god uke. Ser jo at jo mer hun hviler en dag, jo mer energi har hun dagen etter. -og motsatt. Hun er i fin form syns jeg, det hjalp å halvere doseringen på betablokkene. Hun har ikke kastet opp etter dette, og løper mer på tur  Men jeg vet jo at dette er NÅ, og hva som skjer om en uke, vet ingen. Om morgenen er hun trøtt, og hvem er ikke det kan man jo si, men hun er virkelig trøtt. Om det ikke umiddelbart skjer noe med en gang, så legger hun seg til for å sove igjen. Og da er det snakk om den tiden det tar å kle på meg. Men når hun først kommer ut er hun piggere. Hun har heldigvis ikke besvimt noen gang, og jeg har bestemt meg at hvis det skjer, skal hun få slippe. Ellers får vi bare ta en dag av gangen sammen, kose oss og gjøre så mye hun vil. Hun får gå noen spor, og litt lydighet, og hun er jo som vanlig flink. Hun skjemmes bort i alle kanter og vinkler, og er blitt skikkelig ulydig. Har faktisk måtte rette litt på dette, hun gjør totalt som hun vil, og hører ikke etter overhodet, så jeg hadde ikke noe valg. Lp trening MÅ hun ha, hun På tirsdag er det nye EKG på Jeløya så får vi se hva den sier. Jeg går i allefall ikke opp i dose på medisinene, kan ikke ha en hund som er kvalm og kaster opp hele døgnet. Det er  ikke noe liv !

 

Cert med 582,5 poeng !!

til Mynta min !!! Og det enda med 6 i felt! Mynta vant også klassen sin, men det betyr så lite når hun fikk så høy poengsum. -samtidig er det bra, da ligger hun “best” ann til neste års nm. Må ha 2 gode stevner til, men veldig deilig å vite at hun har så mye poeng til neste år. Jippii !

Oppsøk : 9,5, spor: 9, felt 6

I appellen var det mye bra, og noe rusk selvfølgelig.

Fellesdekk med skudd :10

Fvf: 9

Innkalling med stå/dekk: 10

fremmadsending: 8,5

Kryp: 10 (jaaaaa!!!!!)

Hals 9

hinder: 10

metall apport 8,5

Tungapport 9,5

Stige 9

er veldig fornøyd med frøkna mi, men vi må forstatt jobbe med dette h…..feltet ! Aldri om jeg skal lage nrh felt før nbf feltet !!!! Men vi får jobbe på og vi skal ikke starte på en god stund så forhåpentligvis må vi også fikse dette før eller siden. Nå skal det sies at feltet på Fosen ikke er lett, men det er ikke derfor vi får 6. -vi er ikke bedre, enkelt nok.

Ellers kan Fosen brukshundklubb dette med å arr stevner.  Så mange påmeldte og alle fikk være med, vi måtte bare være sporleggere for de andre klassene. Genialt !! Og sosialt ble det på kvelden også når så å si alle møtte opp på Jasmin for felles middag og prat.

Takk, Rune og alle dere andre som har stått på og lagt et så profft stevne !! Håper vi sees neste år.. !!

Svart på hvitt

Som jeg skrev i forrige bloginnlegg så har jeg håpet at det skal være “håp” for Laischa. Har tenkt at jeg har hørt feil, og overdrevet i mitt hode og i alle tankene. Tenkt at det ikke kan være ”så” ille, og at hun sikkert blir bra igjen. At de har tatt feil, at de skal ringe og unnskylde for feilen de har gjort. At det ikke er min hund. At de har missforstått avlesningen.  Men i dag kom journalen fra Jeløya. Det står det svart på hvitt alle de ekle ordene og diagnosene som jeg så indelig godt vet hva betyr, og som er hjerteskjærende å lese om sin egen kjære, kjære hund. En alt for ung, og herlig hund. Vesla begynte på medisiner i dag, ekle Sotalol. Og bivirkningene er jo nesten værre en sykdommen. Vesla er bare 3.5 år, hun skulle jo bli min bestevenn i skogen og hverdagen, og redningshund. Nå teller vi livet i tid, istedet. Ingen vet hvor lenge hun blir her sammen med meg, eller når hun vil utvikle dilatert kardiomyopati. Det eneste vi vet er at det kommer…… Jeg håper den tiden som er igjen, blir bra for henne, og at hun responderer godt på medisinen. Hun skal iallefall ikke lide og så lenge hun er som hun er i dag, skal hun få fortsette med det. Herlige, herlige Laischa-gullet

En tung oppdatering

En oppdatering ingen vil gjøre men for å slippe å forklare så mye gjør jeg det her. Og unngå alle kommentarene som ofte kommer. Vel, her er det:

Laischa har vært lite utholdene i en tid, etter livmorbetennelsen. Fort sliten en dag, og helt normal en annen dag. Sliten når noe har med fart å gjøre, og vanlig god konsetrasjon når ting skal gjøre rolig. Spor på grus og gress går så det suser, men 2 slag på felt er hun helt pest. Skvetten har hun også blitt. Jeg fikk ekle tanker og tenkte på hjertet eller stoffskiftet. Tok blodprøve og den viste bare litt forhøyet leververdier. Egentlig ikke noe svar. Lyttet på henne, og vetrinæren hørte en bilyd ! Og er det noe hun er, så er det jo lyttet på, av flere vetrinærer når hun måtte i narkose for potekuttet, “pyoen” og tannfjerninga. Ingen har hørt bilyd tidligere i livet heller. Så forferdelsen var stor når dette var et faktum. Ultralyd av hjertet viste en lekk pulmonalklaff, og et venstre hjertekammer som ikke trakk seg godt nok sammen.  Rett i CT for å sjekke lunger men dette ga heller ikke svar nok til at hun skal være sliten. Tok ekg uten funn. Han ville også  ta Holter test (belastningstest) med ekg. Og da kom funnene. Dessverre. Umiddelbart ved belastning, farer pulsen opp unormal mye, og hun får arytmier og atriflimmer. Det var så ille på “topp” at hun faktisk at ventrikkelflimmer, og for dere som ikke vet hva det er så betyr det hjertestans. Ikke rart hun blir bleik, og sliten !! Hun vil komme til et stadie der hun besvimer, og forhåpentligvis kommer hun seg igjen. -til neste gang. Men livet med denne diagnosen er ikke så langt. Og hun skal stå på betablokkere slik at hun har det mer behagelig. Hun er lykkelig, løper og koser seg, leter etter godbiter, og er “normal” i hverdagen, så får vi se hva som skjer. Det eneste jeg vet nå, er at hun på ingen måte skal lide. Hun skal ikke trenes mer, og hun skal få være med på turer og rideturer og løpe løs og styre livet selv. Ikke mer sykkel eller atv turer. Alt faller på plass, har sett at hun er bleik innimellom men nå sjekker jeg mer regelmessig. Og det er et mønster. Først bleik, så “blå”, så normal igjen. Jeg ønsker bare å våkne fra et forferdelig mareritt og oppdage at det ikke er sant. Men jeg har kløpet meg i armen og det gjorde jævlig vondt……..

En annen ting som må sjekket, er om dette er arvelig, eller om det kommer av at bakteriene fra pyometraen har spredt seg og satt seg på hjerteklaffen som  i og for seg er faren når kroppen er under anngrep av bakterier. Intil det, vet jeg ikke mer, og Mosas evt kull må vente så lenge til dette er avklart.

Pyometra

er noe dritt ! men er bare glad nå for at alt så langt har gått bra. Potekutt er noe skikkelig dritt det også men akkurat i dette tilfellet var det alikevell bra. Skjærtorsdag skadet Laischa seg stygt i poten. Rett på akutten og sy. Hun ble sjekket der med ultralyd for livmorbetennelese, jeg syns hun har “hanglet” litt i det siste. Men symptomene har ikke vært veldig sterke, men nok til at jeg har hatt deti tankene. Og de tankene har ikke villet sluppet taket. Vetr på akutten syns livmora så ok ut. Glad var jeg jo for det, men det skurret alikevell. Men etter 3-4 dager på antibiotika, ble hun kjempesprek, og normal igjen !! Og da var det nok for meg. Heldigvis kom Ane til klinikken på fredag så sammen med Signe ble hun da operert, og det var ingen tvil: Pyometra !! Stakkars vesla mi. Og litt “action” måtte hun jo gi disse stakkars kollegaene mine, hun måtte jo bare blø litt ekstra hun også. Men heldigvis gikk alt så mye bedre enn med Mynta. Og postop’en har også gått bedre, hun er stabil og rolig og godt smertelindret.  Gir henne væske og mat hver 3.time og hun kommer seg sakt med sikkert til hektene. Et tøft døgn har det vært for henne, men hun er sin mors datter, så hun er sterk Nå skal hun bare få ro og komme seg tilbake til normalen, og jeg kan ikke få sagt hvor mye jeg gleder meg til å kunne trene henne igjen !! Grommingen til mor )

God påske !

Riktig god påske alle sammen !

Motivert !

Kanskje ikke den værste tiden  å slite med motivasjonen, snøen smelter, sola skinner og klokka er stilt til “rett tid” Men når man har en kropp som min, tar man de små bittelille godene og gjør de så store som mulig og nyter de ! Det er bare helt ubeskrivelig godt å tenke på at det endelig er vår !! Har trent en del sammen med en nytt “bekjentskap”, i allefall i treningssammenheng. Jeg er jo heldig å ha mange å trene med, men har trent noen ganger med Odd-Ivar. Han har haukeøyne og ser alt jeg gjør galt, og rett. Om vi ikke er enig i alt, spiller ingen rolle, han trener meg og ikke hunden min. Det er bare 10-ern som er verdt noe, og slik tenker jo jeg og. Har fått trene på en stor fotballbane med kunstgress så det er plass til alle øvelsen. Veldig digg !! Vi får pirket på det som må, og gjort settingen så lik på stevner som mulig. Odd-Ivar en “stor og dominant” person, som det “oser” dommer av, og både Mynta og jeg gikk rett på ! Vi gjorde de samme “slurvene” som på stevner, dvs at Mynta blir for heit. Og jeg belønner for mye !!! Jeg VET jo dette men det er sååå vanskelig å ikke belønne når Mynta er så flink ! Men jeg er helt enig, hun kan gå mange måneder hun uten mer belønning enn å få lov å fortsette så jeg bør i allefall kunne la henne få gå programmet uten å få mer belønning enn stemme og klapp. Uff, så vanskelig !!

Nå når jeg ikke gidder å trene i hallen mer, får jeg endelig trent med Anita også. Veeeeldig kos, altså Har fått begynt med skytetrening, og både Mynta og Fibi lå som prester. Tror ikke jeg trenger å trene noe særlig på dette, men for egendel skal jeg gjøre det etpar ganger til før stevne. Håper vi kommer med 16.april !! Vi må ha minst 2 stevner til med gode poenger, vi har 1 fra i fjor som teller. Spennende tider fremover !

Har fått dette bilde av Ingunn. Se så vakker Tassen er ! Ingunn mener han ser ut som en forvokst Phalene med uklipte ører, men akk så søt !!

Vesla har også fått trene litt men merker igjen at hun heller vil gjøre andre ting enn appell. Hun lærte tungapporten på 1 uke, og det sier litt hvor lite hun trenger å trene men alikevell ha fremgang i en øvelse. 3 rep. på innkalling med stå, så kunne hun det også.  Så nå trapper jeg ned på appellen og trener skogsøvelser i stedet. Det er jo NRH hund skla være !! Hun har fått gått noen spor, både grus og på barmark. Fant en stripe på 20-30 m i bredde og 500m langt, og der gikk jeg vel max frem og tilbake som det lot seg gjøre uten å krysse meg selv. Sporet ble 450m langt og det er jo en fin start, det er i allefall spor !! Oppsøket var bra og hun fant apportene og gikk strålende. Vi så ut som leirklumper begge to etterpå, men pytt ! Vi har fått gått spor !!